Aprilmøtet – Oljeeventyr II
Mandag 22.april holdt Tore Simonsen fra Stokke et gnistrende godt bildekåseri om oljen for 38 personer på Re helsehus. Temaet var egentlig Oljeeventyr II (oljebransjen), men han ville snakke litt om Oljeeventyr I, hvaloljen, fundamentet i velferden vår. Han var redd for at kunnskapen om hvalfangsten blir helt ukjent for ungdommen.
Mange bønder dro på hvalfangst om vinteren og drev gården om sommeren. Det gav god ekstra-inntekt. Ungdommer gjorde også sin lykke der. Tore selv dro ut som 15-åring og var i Sørishavet fem sesonger. Så gikk han over til utenriksfart og endte som kaptein, før han ble med på oppbyggingen av oljeeventyr II.
Det ble slutt på hvalfangsten i 1968, ikke fordi det var mangel på hval! Nei, hvaloljen ble ikke noe verdt. Anders Jahre tjente bare penger på Toro buljongterninger den siste tida.
Så over til oljeeventyr II. Tore lovet å provosere oss, og jeg tror nok de fleste ble det! Han ledet oss gjennom utviklingen av oljeeventyret på en elegant måte. Bilder og korte setninger, stort engasjement og frodig språk.
Den første oljen ble funnet i Pennsylvania i 1859. I Norge ble boreplattformen Ocean Viking ferdigstilt i mars 1967 ved Aker mekaniske verksted. På grunn av denne plattformen ble Codfeltet og Ekofisk funnet, og 23.12.1969 ble nyheten om oljefunn på Ekofisk sluppet. Oljedirektoratet og Statoil ble begge dannet i 1972, og Simonsen berømmet Jens Chr. Hauge, Statoils første styreformann, og Statoils første direktør Arve Johnsen for klok styring, i motsetning til visse sjeiker. Vi fikk se bilde av det første pengeskrinet Arve Johnsen hadde; ei tom sigarkasse!
Statfjord A var ferdig 3. mai 1977. Den står godt plantet 20 m ned i søla på bunnen av havet. Gullfaks C var ferdig 10 år senere. Den flyter som en båt. Han var videre innom Bravoulykken, Aleksander Kielland ulykken, helikopterulykker m.m. De som dør i helikopterulykker, merker ingen ting. Nakken knekker med en gang. Dykkerne som har gjort en kjempeoppgave med å bygge opp alt fra bunnen av, har ikke blitt skadet hvis de har holdt seg i Norge til norske kontrakter, ifølge Simonsen. Han var også innom Mongstad, Kårstø, Melkøya og Johan Sverdrup. På nettet kan en lese mer om dette. En boligplattform er som et stort samfunn. Alle yrkesgrupper er representert, kanskje ikke presten.
Foreleseren mente videre at vi skal fortsette å produsere olje og gass minst til våre barns barnebarn er voksne. Nesten alt vi omgir oss med i samfunnet består mer eller mindre av olje! 80% av en Tesla kommer fra olje. Vindturbiner, tekstiler, kosmetikk, plast osv. osv. Vi er helt avhengige av oljen. Det er helt bak mål å bruke mat til å lage biodiesel, mente han.
Videre understreket han at vi må skille mellom miljø og klima:
1. Plast på avveie er farlig!
2. Klimaet har alltid vært i forandring.
For å understreke den siste setningen, avsluttet han foredraget med å vise et bilde av Svalbard med snø og is og Svalbard med regnskog.
Denne mannen full av kunnskaper om det han snakket om og med en slik karriere, fortalte at han ikke hadde gode nok karakterer til å komme inn på Middelskolen. Derfor dro han på hvalfangst som 15-åring. Setter det i gang noen tanker?
Årsmøte 18. mars 2024
Det var fullt hus på Brår da Kåre Holtung kunne ønske velkommen til årets årsmøte. Årsmøtet ble gjennomført først, deretter var det kåseri om butikkene i Ramnes.
Etter den formelle innledningen på årsmøtet leste Astri Søyland årsmeldingen for 2023. Deretter tok Odd Roar Sulutvedt for seg hovedpunktene i regnskapet, og Mona Røisgård Kirkevold presenterte regnskapet for Åpen Gård. Alt ble godkjent uten merknader. Videre ble kontingenten holdt uendret, og det var ikke innkommet forslag til årsmøtet. Budsjettet for 2024 ble presentert og godkjent uten anmerkninger.
Trygve Gran presenterte så valgkomiteens innstilling, og følgende ble valgt:
Leder: Kåre Holtung
Styremedlemmer: Jan Vidar Bjune, Hans Kristian Hjelmtvedt, Odd Roar Sulutvedt, Ingegerd Holt Brattestå, Astri Søyland og Turid Kvalvåg (ny). Styret konstituerer seg selv.
Valgkomite: Solveig Skuggedal, Solfrid Bergan, Inger Ekstrøm le Maire.
Revisorer: Morten Kihle og Solveig Myrstad. Vararevisor: Johan Christian Haugan.
Kåre avsluttet årsmøtet med å takke for tilliten, takke Solveig Skuggedal for hennes gode innsats i styret og ønske Turid Kvalvåg velkommen som nytt styremedlem. Trygve Gran ble takket for sin innsats i valgkomiteen.
Butikkhistorie
Etter årsmøtet og kaffepause var det klart for butikkhistorie fra tre sokn. Det var hovedsakelig fra år 1900 og mot vår tid som skulle presenteres, men vi fikk også et innblikk i den tidlige historien.
Arnfinn starta med Freste der både jernbane og vei gjorde sitt til at dette var et greit sted å drive en butikk. Først på gården Våge, der brant det i 1922 og deretter ny butikk ved riksveien. Post var det også der, det fulgte ofte hverandre. Siste eier var Rolf Høyem Øye, som la ned butikken i 1970.
På Klopp var det tre butikker tidlig på 1900-tallet, Dyrsa, Solheim og Nybø, den siste rundt 1935 og ganske kortvarig. Familien Musum var sentral i butikkdriften på Klopp. Dyrsa var den som klarte seg lengst, den blei lagt ned i 1985, og siste drivere var Ranveig og Rolf Kristiansen. Arnfinn krydra kåseriet med morsomme historier og en revy-sang.
Nestemann ut var Reidar Skjeggerød. Han fortalte at man den gangen regnet at 10 husstander var nok for at en butikk kunne klare seg, mens det i dag er snakk om minst 5000 husstander! Det var derfor flere små butikker rundt omkring i soknet, men de forsvant etter få år.
I Møkkja (Mørken) var det butikk fra rundt 1900. På 50-tallet var mye av innredningen der intakt, men den blei dessverre ikke tatt vare på.
Ramnes Landhandleri var i drift fra 1906 til 1980, da det blei brann, og drifta var slutt. May Britt og Reidar Skjeggerød hadde da drivi butikken i et og et halvt år og ville gjerne fortsette med butikk i Ramnes, men det var umulig å få til noe videre. Ramnes Samvirkelag var i drift fra 1938 til 1987, og på Hjerpetjønn var det landhandel fra 1920 til 1983.
Vidar Vallumrød fortale at det i sin tid var tre aktive butikker i Vivestad. Det var strenge regler for å starte opp med handel, men i 1866 kom en ny lov som tillot fritt salg, og Vidar mente at Vivestad hadde vært først ut (allerede i 1867) og sist (1988) i kommunen når det gjaldt butikkdrift.
I 1920 kom Olav Medhus fra Hallingdal og kjøpte butikken i sentrum. Her var det også post. Sønnene Per og Odd tok etter hvert over denne butikken samt Skjønsberg (rett nord for kirken) for en kortere tid. I 1967 blei alle butikkene innlemma i Andebu Varesenter. 11 butikkeiere gikk sammen om dette, men konkursen var et faktum i 1970, og det blei igjen Olav Medhus som tok over drifta i Vivestad fram til Hans Vallumrød overtok i 1972. Han drev til 1987, da Grete Haave overtok. I 1988 blei butikken i Vivestad, som den siste i Ramnes kommune, lagt ned, og vi hadde en kommune med 0 butikker – eller «100% handelslekkasje» som vittige tunger sa.
Sistemann ut var Kåre Holtung som tok for seg butikkene i Fon. Han begynte med Fjellheim på Søndre Firing der det var handel fram til 1954 – da det brant. På Myre var det butikk fra 1920 til 1935, samt en kortvarig periode på gården til Jon Andreas Berg rundt 1900.
Vika hadde butikk fra 1878 til 1957 da butikken blei flytta over grensa til Våle (Svinevoll). Halvard Bue kjøpte butikken i 1951, men leide den bort. I 2017 åpnet Wenche og Tor Wilhelm Bue butikk i samme huset, med salg av klær og gaveartikler samt brukthandel og kafe.
Holtung var sentrum i Fon, med butikker, posthus, skole, ungdomslokale, telefonsentral og badstue. To butikker lå vegg i vegg grunnet en «skilsmisse» der begge ville drive butikk videre. Så fra ca. 1920 og fram til 1955 var det to butikker og begge klarte seg. Jens Holtung dreiv etter hvert den ene, og kjøpte den andre i 1955. så da ble det kun en butikk på Holtung.
Jens kjøpte den nedlagte Holtung skole på slutten av 60- tallet, og flytta butikken dit. Han solgte til Per Narverud, som holdt det gående til 1973 og som igjen solgte til Sverre Andersen, som ga seg i 1974. Da var det slutt på butikkdrift i Fon etter 96 år.
Det var stor applaus for kåsørene som også flettet inn morsomme historier i fortellingene sine. Kåsørene ble behørig takket med blomster.
Kåre informerte deretter om videre program for historielaget. Styret har startet planleggingen av 50-årsjubileet i 2025, det blir markering 15. juni 2025. Utpå vårparten i år skal taket på hovedhuset skiftes, da er dugnadshjelp ønskelig.
Neste møte er mandag 22.april, der Tore Simonsen skal fortelle om «Oljeeventyret 2». Møtet holdes på Helsehuset på Revetal.
Så var det trekning etter loddsalget, og møtet ble så avsluttet og alle ønsket vel hjem.
Februarmøtet – Lakselordene i Lågendalen.
Mandag 19. februar møtte ca. 50 personer opp på Sagatun i Vivestad. Kveldens foredragsholder, Morten Harangen, har arbeidet i 20 år med å samle kunnskaper om temaet, et møysommelig arbeid, og å skrive ei flott bok med mange fotografier.
Harangen åpnet foredraget med en nydelig liten video som lot oss få oppleve en buldrende Lågen og en sakteflytende Lågen. Elvebrus, fiskeyngel, laks i rolig bevegelse og i sprelske hopp. Blåveisen vekket vårlengselen. Fossekallen viste seg i strykene. Stemningen var satt.
Morten Harangen har vokst opp i Svarstad med ørret og laks. Til og med bestemor fisket med flue, og det var det ikke mange kvinner som gjorde på den tida. Oppveksten til Morten og interessen for natur og historie var drivkraften hans for å utforske denne spesielle perioden i Vestfolds historie.
På 1800-tallet var laksestammene i England kraftig redusert på grunn av garnfiske og forurensing. Dronning Victoria regjerte (1837-1901), og rikdommen til en del mennesker i England var eventyrlig på denne tida. Mange av disse rike menneskene søkte eventyr i andre land, og noen kom også til Numedalslågen. Den første sportsfiskeren er notert 16.august 1838.
Kulturkollisjonen må ha vært enorm. Et lite eksempel er notisen om Larvik hotell. Hotellet ble fremhevet fordi det hadde RENE sengeklær! Det var spesielt i de dager i Lågendalen. Men britene fant seg til rette etter hvert, for de dominerte fisket i Numedalslågen i nesten 100 år – fram til 1. verdenskrig. Noen kjøpte eiendom og fiskerett, og bygde komfortable villaer nær elvene. «Lakseslottet» er et eksempel på dette. Sveitservillaen ruvet på en liten høyde ved Stubben, en av Lågens beste fiskeplasser, og i dette huset har mange britiske aristokrater hatt tilhold gjennom årene. Dessverre brant «Lakseslottet» ned i 1993. Da var det nyrestaurert. Noen mener at brannen var påsatt.
Nedre Stubberød står fremdeles. Eiendommen ble kjøpt av Hyde Parkers, en av lakselordene, i 1837, og han bygde et svært komfortabelt hus på elvebredden, men han solgte allerede i 1842 for da syntes han at det var kommet for mange britiske sportsfiskere til Norge. Mange strekninger av elva var bortleid og det var vanskelig å finne en plass for seg selv, mente han.
Sitat fra boka til Harangen: «Sir Hyde Parker ble hedret som «de norske fiskeriers far» i bokklassikeren «Jones Guide To Norway» fra 1848. Kanskje var nettopp baronetten fra Suffolk i England den første britiske sportsfiskeren som presenterte sine fluer i Numedalslågen.»
Vi fikk se bilder av fantastiske fluer og vite litt om hvordan de ble laget.
Meason Laing (1815-1886) kjøpte Nedre Stubberød av Hyde Parker. Laing skrev en liten diktsamling der han lovpriste den norske naturen. Harangen viste en liten video. Diktet «Midsummer Night in Norway» rullet over lerret med nydelige stemninger fra landskap i Norge som bakgrunn.
Harangen hadde en morsom historie om kronprins Olav. Kronprinsen skulle oppleve laksefisket i Lågendalen, og han skulle bo på Grini gård. Året var 1928. Vertskapet fikk en liten innføring i etikette, språkføring osv. Den store bekymringen for gårdens folk var Martin som skulle ro båten for kronprinsen. Han var gammel sjømann og hadde et heller saftig språk. Vel, ute i båten sa ikke Olav noe. Martin syntes det ble pinlig med slik stillhet. Han var vant til liv og røre. Så brøt Martin stillheten: «Åssen ærre å værræ kronprins?»
Stillhet.
«Å, det æ vel et hælvete det, som alt anna», sa Martin.
Da løsnet praten!! Martin og kronprinsen hygget seg sammen, og laks ble det!
Vi fikk se et bilde av Richardson som en typisk representant for lakselordene. Lakselord var en vanlig samlebetegnelse på det langveisfarende rikfolket og har ingen sammenheng med tittelen Lord i England.
Morten Harangen fikk velfortjent applaus fra salen og takk fra Kåre for et interessant og fint framført foredrag. Salget av boka hans: «Lakselordene i Lågendalen» gikk strykende.
Deretter var det kaffe. Servering og åresalg. Vi sang deretter en sang skrevet av Hanna Winsnes.
Kåre avsluttet møtet med å takke for ekstra god servering og orienterte så litt om hva som hadde skjedd siden sist. Musestatistikken på B.B. visle at det ikke har vært museår i år. Ellers er taket på hovedbygningen den store oppgaven dette året. «Bråten Bygg» har fått oppdraget. Neste møte: Årsmøte på Bygdetunet Brår 18.mars, etter møtet er temaet «Butikkhistorie i tre sogn»
Ref: Astri
Julemøtet 4.desember 2023
Kuldegradene var mange, men folk lot seg ikke skremme av dem. Stuene på Bygdetunet Brår var nesten fulle da Kåre Holtung ønsket hjertelig velkommen til julemøte og til kveldens foredragsholder, tidligere lærer og studierektor på Re vgs, Kåre Simonsen.
Kåre fortalte om «Førjulstida» på Dyrsjø, verdens navle, da han var barn. Kostelig var hans beskrivelse av hvordan mor hans lurte den gniene faren med lange telefonsamtaler på varmt kjøkken, mens faren hadde plassert telefonen i den kaldeste gangen for at samtalene skulle bli få og korte.
Slakting av gris, skolding, partering, bruk av blod og innmat, salting av kjøtt, skinkene hengt til tørk i lerretsposer. Vi fikk en levende beskrivelse av det hele.
Mor bakte brød i bakerovnen. Kåre fikk jobben med å hogge veden som skulle til og ordne med furubar til kosten som mor brukte når hun grisla brødet.
Kaker ble bakt, og kakeboksene på spiskammeret var fristende. Delfiakake var helt topp, og marsipanen som ble laget etter alle kunstens regler, ble satt på et fat med plast over i et skap i den kalde bestestua. Når mor var i fjøset, hadde Kåre «egentid». Da snek han seg inn i den kalde stua og prøvesmakte marsipanen. Stor var hans forskrekkelse da han oppdaget at fatet var tomt. Han ventet på mors vrede, men mor slo latterdøra opp, sa Kåre.
Ølbrygging ble også omtalt. Ølet sto kaldt i kjelleren ei ukes tid. Kåre ble bedt om å hente opp to flasker en dag de hadde gjester. Streng beskjed om ikke å riste på flaskene. Vel, Kåre rista litt, og da korken gikk i taket på den første flaska, strømmet ølet ut over alt som sto på bordet. Den andre flaska ble åpnet over utslagsvasken. Den ble helt full av øl.
«Fyrer med ved».
Om våren var det bråtebrenning når rusk og rask var raket sammen. Mor elsket å brenne gamle ting, og da gjaldt å passe på tingene sine så de ikke forsvant på bålet. Mor elsket nyvinninger, og 60-årene var en lykkelig tid for henne.
Far var mann for sin ved. Han brukte handsag til å skjære ned ei stor ask, og veden ble frakta hjem i trillebår. Kåre hadde arvet interessen for ved, men det hindret ikke Kåre i å fyre med tørt brød – gjerne innpakket i plast. Brødet fikk han gratis i butikkene under påskudd av å fore fuglene! Naboene var ikke like fornøyde med nedslaget fra pipa hans.
«Fryseboksen».
En nokså innpåsliten sjåfør kjørte fiskebil. Han fikk prakket på oss sju kilo kveite, fire kilo ørret og ditto torsk, skikkelig overpriset. Fryseboksen ble for liten, så boks nummer to ble innkjøpt. Den store krisen inntraff når strømmen gikk da familien var på ferietur. Bærene som lå på toppen var brukbare til syltetøy, men sukkerbrødene under var ferdigdynka. Ribba hadde smelta og frosset igjen, men fisken og makrellen til onkel som lå på botnen, laget en ubeskrivelig lukt. Boksen måtte tømmes, vaskes og klores før den ble brukbar.
«Fest på lokalet i Andebu».
Kåre fortalte saftige historier fra dans på Solhaug: Om danseløvene som regjerte på «golvet». Om karene som måtte drikke seg til mot. Om slåsskampene som medførte ødelagte skjorter og/eller tenner som måtte byttes ut. Om drikking i bilene som sto på parkeringsplassen. Om heftig fysisk aktivitet i de samme bilene. Om vaktene som satte brysomme folk på plass. Han fortalte med et smil og med herlig dialekt. Folk koste seg.
Leder Kåre takket foredragsholder Kåre og overrakte ham en blomsterbukett, før riskrem, kaffe og pepperkaker ble servert. I pausen var det salg av årer.
Etter pausen sang vi «Nordnorsk julesalme», og Kåre redegjorde for det som hadde skjedd siden sist. Det var ekstra hyggelig å kunne fortelle at Sparebankstiftelsen DNB og Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg har bevilget Bygdetunet Brår kr 100.000 hver. Så nå blir det arbeid med taket til våren. Kåre viste også fram den flotte saueskinnsfrakken som historielaget har fått av Rolf Sørensen. Den har tilhørt Rolfs morfar. Kåre hadde glede av å bruke den da han var med på «Den kulturelle skolesekken» på Våle prestegård. Lysestøping som laget vårt hadde ansvaret for, er en kald fornøyelse. Den foregår ute i låven.
Møtet ble avsluttet med «Deilig er jorden».
Ref: Astri
Referat fra novembermøtet
Mandag 13.november var 35 personer fra fjern og nær samlet i stuene på Bygdetunet Brår, inkludert fem stykker fra Lågendalen travlag. Nestleder Jan Vidar Bjune ønsket hjertelig velkommen, og etter Ramnes-sangen gav Jan Vidar ordet til kveldens foredragsholder Gunnar Gjelsås.
Vestfold Travforbund ble stiftet 4. mars 1930 av 10 travlag. Fra Ramnes møtte Ludvig Bakke, og fra Fon møtte Anton Ruteig. Hovlandbanen i Larvik ble benyttet fra 1930 til 1947 for der hadde de totalisatorspill.
Den 2. juli 1935 ble Jarlsberg travbane åpnet med 7000 personer til stede. Kjente hestenavn på 30-tallet var Atlas, Spencer og Lillian. Under krigen strømmet folk til travbanen, men etter krigen kom vanskelige år. I 1960 ble det arrangert Grand Prix løp for 4-åringer for første gang, og hesten til Korstvedt, Star Protector, vant.
I perioden 1970 til 1990 skjedde det mye på Jarlsberg Travbane. Det ble bygd to nye trenerstaller i 1970, ny tribune i 1973, restaurant med moderne kjøkken i 1980 og nytt administrasjonsbygg i 1990. Administrasjonsbygget er det eneste som fremdeles står.
Ulf Thoresen var en kjent trener og kusk. Han vant og vant og vant. Han dro bl.a. til USA og vant VM med hesten Habib. Stokke Travforening hedret ham med en statue laget av Brith Sørensen, den står på Jarlsberg Arena som banen nå heter.
Etter pausen intervjuet Gunnar kjente personer fra Ramnes travmiljø, men først sa han at Nils Bøhle hadde hatt flere gode hester i sin tid, og han var formann på Jarlsberg travbane fra 1973 til 1983.
Guttorm Firing -nå 92 år gammel- var på møtet. Han vant sitt første travløp som 17- åring. Han var på hvalfangst om vinteren og arbeidet på en travstall om sommeren. Ulf Thoresen kjørte hestene hans, og han vant 12 løp etter hverandre.
Tore Foss har hatt gode hester i mange år. Han leide hesten «Solbergstjerna» fra Fredrikstad, og med den avlet han fram flere flotte hester, Bokli Eld, Bokli Balder og Bokli Vind. Han har vunnet tre NM med sine hester. Hestene deltok også i mange løp i Sverige med godt resultat.
Tore var i Paris to ganger. Bokli Balder fikk en 2.plass og en 4.plass.der. Bokli Eld fikk en 1. og 3.plass. Tores hest har også vunnet den gjeve Jakob Meyers
pokal. Den hadde han tatt med så vi fikk se den på møtet.
Johan Jahre har en av de beste hestene nå. Den heter Photo Fighter og er 7 år gammel. Andre kjente navn i Re trav er Geir Kihle som nå driver som travtrener på en stor gård i Stange.
Bjørn Duestad fra Fon vant både Kriteriet og derbyløpet med Scott Springborne. Han trives godt med å trene hester. Bjørn og Geir var mye sammen før.
Re trav har mistet hester og medlemmer i det siste. I 2016 hadde foreningen 120
medlemmer, men nå i 2023 har den bare 90.
Terje Sviland fortalte at gamle Drammen travbane skal selges, og Buskerud og Vestfold Travforbund skal gå sammen om å bygge nye Jarlsberg Arena.
Hans Kristian Hjelmtvedt viste så fram en pokal som bestefaren hans hadde vunnet på Sjuevannet i 1923. Han fortalte at bøndene i Fon kjøpte en treplog, en rodeplog, for kr syv . Den brukte de bl.a. til å brøyte isen på Sjuevannet. I 1932 ble isen brøyta med lastebil for første gang. Det varte helt til 1950.
Jan Vidar orienterte litt om den økonomiske situasjonen til laget, om Re-minne som blir kjørt ut før jul og om neste møte på Bygdetunet Brår 4.desember, før han takket for frammøtet og ønsket vel hjem.
Praten gikk livlig i kaffepausen, og mange brukte lang tid på praten etter møtet. En vellykket kveld!
Referat fra oktobermøtet
Mandag 16.oktober 2023 var 36 personer samlet på Re helsehus for å høre Vidar Ullenrød fortelle og vise bilder om «Kunstnerbyen Holmestrand».
Mange kjente malere og forfattere er født i Holmestrand, eller har oppholdt seg her i kortere eller lengre perioder. Det var fire årsaker til at kunstnere søkte byen.
1. Den dramatiske naturen, fjorden og fjellet.
2. Hotell Societeten som ble regnet som et badehotell.
3. Badet som lå i tilknytning til hotellet.
4. Jernbanen som kom i 1881.
Jeg nevner bare noen få av alle personene Ullenrød fortalte om.
De fleste tenker på søstrene Backer i forbindelse med byen. Harriet Backer er regnet som Norges største kvinnelige maler. Hun er aktuell med en utstilling av bilder på Nasjonalmuseet i disse dager. Søsteren Agathe Backer Grøndal var komponist, pianist og sanger. Familien flyttet fra Holmestrand da Harriet var konfirmert. Backergården står fremdeles.
Maleren I.C Dahl har et kjent bilde med motiv fra Holmestrandsfjorden. Det henger nå på et museum i Berlin.
Maleren Morten Muller (1829-1911) flyttet fra byen da han var 11 år. Han ble professor i Dusseldorf.
Otto Johansen (1886-1934) ble født i Trondheim, men flyttet tidlig til Langøya. Han var maler, ikke av de store, men reiste mye rundt i verden og ble kjent med mange av de store ute i verden. Han rådet rederne når de skulle kjøpe kunst som de donerte til Nasjonalgalleriet.
Litteraturen kan også skilte med navn fra Holmestrand.
Olav Duun (1876-1939) bodde oppe på fjellet i mange år. Huset hans er nå kunstnerbolig.
Nils Kjær (1870-1924) som bl.a. skrev skuespillet «Det lykkelige valg», ble født i byen, men flyttet da han var 12 år.
Nordahl Grieg, Hermann Wildenvey, Svein Elvestad og Max Mauser trivdes alle på Hotell Societeten og kom stadig tilbake hit. Herman Wildenvey feiret sin 25- årsdag på hotellet som var byens storstue.
Billedhogger Christopher Borch (1817-1896) er gravlagt i Holmestrand. Han utformet «Løvene foran Stortinget». To straffanger utførte steinhoggingen av løvene under veiledning av Borch, som underviste straffanger på Akershus.
Ullenrød fortalte levende og interessant om mange, mange kunstnere med tilknytning til Holmestrand. Bildene han viste, var viktige i framstillingen hans. Han kunne stå inne for tittelen på foredraget sitt
«Kunstnerbyen Holmestrand».
Referat fra tur på Jerpetjønn
Søndag 17.september arrangerte Ramnes historielag rusletur på Jerpetjønn. Været var strålende, og ca. 30 personer møtte fram. Kåre Holtung som hadde ansvar for dagen, ønsket velkommen og delte ut et kart over turområdet med påtegnede poster og navn.
Skolen som sto ferdig i 1909, ble lagt ned da sentralskolen på Ramnes sto ferdig i 1965. Da ble eiendommen overtatt for kr 1,-. Jerpetjønn Vel framsto, og Jerpetjønn sanitetsforening har vært aktive i drift av grendas storstue.
Butikken som Fridtjof Bugge Hansen startet på gården vestre Jerpetjønn og senere flyttet ned til Fossanveien, ble lagt ned ca. 1984.
Andre Bakke overtok jorda til flere gårder i 2016. Han benevnes nå som «Bonden på Jerpetjønn».
Smia til Anders Skjeggerød er ikke i drift som smie lenger.
På tross av nedleggelser er det trivsel i grenda. Unge driftige mennesker har bygd seg hus
og samholdet er godt! Geolog Rolf Sørensen fortalte at det har bodd folk i området siden før bronsealder.
Turen var hyggelig og interessant.