Referater

Julemøtet 4.desember 2023

Kuldegradene var mange, men folk lot seg ikke skremme av dem. Stuene på Bygdetunet Brår var nesten fulle da Kåre Holtung ønsket hjertelig velkommen til julemøte og til kveldens foredragsholder, tidligere lærer og studierektor på Re vgs, Kåre Simonsen.

Kåre fortalte om «Førjulstida» på Dyrsjø, verdens navle, da han var barn. Kostelig var hans beskrivelse av hvordan mor hans lurte den gniene faren med lange telefonsamtaler på varmt kjøkken, mens faren hadde plassert telefonen i den kaldeste gangen for at samtalene skulle bli få og korte.

Slakting av gris, skolding, partering, bruk av blod og innmat, salting av kjøtt, skinkene hengt til tørk i lerretsposer. Vi fikk en levende beskrivelse av det hele.

Mor bakte brød i bakerovnen. Kåre fikk jobben med å hogge veden som skulle til og ordne med furubar til kosten som mor brukte når hun grisla brødet.

Kaker ble bakt, og kakeboksene på spiskammeret var fristende. Delfiakake var helt topp, og marsipanen som ble laget etter alle kunstens regler, ble satt på et fat med plast over i et skap i den kalde bestestua. Når mor var i fjøset, hadde Kåre «egentid». Da snek han seg inn i den kalde stua og prøvesmakte marsipanen. Stor var hans forskrekkelse da han oppdaget at fatet var tomt. Han ventet på mors vrede, men mor slo latterdøra opp, sa Kåre.

Ølbrygging ble også omtalt. Ølet sto kaldt i kjelleren ei ukes tid. Kåre ble bedt om å hente opp to flasker en dag de hadde gjester. Streng beskjed om ikke å riste på flaskene. Vel, Kåre rista litt, og da korken gikk i taket på den første flaska, strømmet ølet ut over alt som sto på bordet. Den andre flaska ble åpnet over utslagsvasken. Den ble helt full av øl.

«Fyrer med ved».
Om våren var det bråtebrenning når rusk og rask var raket sammen. Mor elsket å brenne gamle ting, og da gjaldt å passe på tingene sine så de ikke forsvant på bålet. Mor elsket nyvinninger, og 60-årene var en lykkelig tid for henne.

 Far var mann for sin ved. Han brukte handsag til å skjære ned ei stor ask, og veden ble frakta hjem i trillebår. Kåre hadde arvet interessen for ved, men det hindret ikke Kåre i å fyre med tørt brød – gjerne innpakket i plast. Brødet fikk han gratis i butikkene under påskudd av å fore fuglene! Naboene var ikke like fornøyde med nedslaget fra pipa hans.

«Fryseboksen».
En nokså innpåsliten sjåfør kjørte fiskebil. Han fikk prakket på oss sju kilo kveite, fire kilo ørret og ditto torsk, skikkelig overpriset. Fryseboksen ble for liten, så boks nummer to ble innkjøpt. Den store krisen inntraff når strømmen gikk da familien var på ferietur. Bærene som lå på toppen var brukbare til syltetøy, men sukkerbrødene under var ferdigdynka. Ribba hadde smelta og frosset igjen, men fisken og makrellen til onkel som lå på botnen, laget en ubeskrivelig lukt. Boksen måtte tømmes, vaskes og klores før den ble brukbar.

«Fest på lokalet i Andebu».
Kåre fortalte saftige historier fra dans på Solhaug: Om danseløvene som regjerte på «golvet». Om karene som måtte drikke seg til mot. Om slåsskampene som medførte ødelagte skjorter og/eller tenner som måtte byttes ut. Om drikking i bilene som sto på parkeringsplassen. Om heftig fysisk aktivitet i de samme bilene. Om vaktene som satte brysomme folk på plass. Han fortalte med et smil og med herlig dialekt. Folk koste seg.

Leder Kåre takket foredragsholder Kåre og overrakte ham en blomsterbukett, før riskrem, kaffe og pepperkaker ble servert. I pausen var det salg av årer.

Etter pausen sang vi «Nordnorsk julesalme», og Kåre redegjorde for det som hadde skjedd siden sist. Det var ekstra hyggelig å kunne fortelle at Sparebankstiftelsen DNB og Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg har bevilget Bygdetunet Brår kr 100.000 hver. Så nå blir det arbeid med taket til våren. Kåre viste også fram den flotte saueskinnsfrakken som historielaget har fått av Rolf Sørensen. Den har tilhørt Rolfs morfar. Kåre hadde glede av å bruke den da han var med på «Den kulturelle skolesekken» på Våle prestegård. Lysestøping som laget vårt hadde ansvaret for, er en kald fornøyelse. Den foregår ute i låven.

Møtet ble avsluttet med «Deilig er jorden».

Ref: Astri

Referat fra novembermøtet

Mandag 13.november var 35 personer fra fjern og nær samlet i stuene på Bygdetunet Brår, inkludert fem stykker fra Lågendalen travlag. Nestleder Jan Vidar Bjune ønsket hjertelig velkommen, og etter Ramnes-sangen gav Jan Vidar ordet til kveldens foredragsholder Gunnar Gjelsås.

Vestfold Travforbund ble stiftet 4. mars 1930 av 10 travlag. Fra Ramnes møtte Ludvig Bakke, og fra Fon møtte Anton Ruteig. Hovlandbanen i Larvik ble benyttet fra 1930 til 1947 for der hadde de totalisatorspill.
Den 2. juli 1935 ble Jarlsberg travbane åpnet med 7000 personer til stede. Kjente hestenavn på 30-tallet var Atlas, Spencer og Lillian. Under krigen strømmet folk til travbanen, men etter krigen kom vanskelige år. I 1960 ble det arrangert Grand Prix løp for 4-åringer for første gang, og hesten til Korstvedt, Star Protector, vant.
I perioden 1970 til 1990 skjedde det mye på Jarlsberg Travbane. Det ble bygd to nye trenerstaller i 1970, ny tribune i 1973, restaurant med moderne kjøkken i 1980 og nytt administrasjonsbygg i 1990. Administrasjonsbygget er det eneste som fremdeles står.

Ulf Thoresen var en kjent trener og kusk. Han vant og vant og vant. Han dro bl.a. til USA og vant VM med hesten Habib. Stokke Travforening hedret ham med en statue laget av Brith Sørensen, den står på Jarlsberg Arena som banen nå heter.

Etter pausen intervjuet Gunnar kjente personer fra Ramnes travmiljø, men først sa han at Nils Bøhle hadde hatt flere gode hester i sin tid, og han var formann på Jarlsberg travbane fra 1973 til 1983.
Guttorm Firing -nå 92 år gammel- var på møtet. Han vant sitt første travløp som 17- åring. Han var på hvalfangst om vinteren og arbeidet på en travstall om sommeren. Ulf Thoresen kjørte hestene hans, og han vant 12 løp etter hverandre.

Tore Foss har hatt gode hester i mange år. Han leide hesten «Solbergstjerna» fra Fredrikstad, og med den avlet han fram flere flotte hester, Bokli Eld, Bokli Balder og Bokli Vind. Han har vunnet tre NM med sine hester. Hestene deltok også i mange løp i Sverige med godt resultat.
Tore var i Paris to ganger. Bokli Balder fikk en 2.plass og en 4.plass.der. Bokli Eld fikk en 1. og 3.plass. Tores hest har også vunnet den gjeve Jakob Meyers
pokal. Den hadde han tatt med så vi fikk se den på møtet.

Johan Jahre har en av de beste hestene nå. Den heter Photo Fighter og er 7 år gammel. Andre kjente navn i Re trav er Geir Kihle som nå driver som travtrener på en stor gård i Stange.

Bjørn Duestad fra Fon vant både Kriteriet og derbyløpet med Scott Springborne. Han trives godt med å trene hester. Bjørn og Geir var mye sammen før.

Re trav har mistet hester og medlemmer i det siste. I 2016 hadde foreningen 120
medlemmer, men nå i 2023 har den bare 90.
Terje Sviland fortalte at gamle Drammen travbane skal selges, og Buskerud og Vestfold Travforbund skal gå sammen om å bygge nye Jarlsberg Arena.
Hans Kristian Hjelmtvedt viste så fram en pokal som bestefaren hans hadde vunnet på Sjuevannet i 1923. Han fortalte at bøndene i Fon kjøpte en treplog, en rodeplog, for kr syv . Den brukte de bl.a. til å brøyte isen på Sjuevannet. I 1932 ble isen brøyta med lastebil for første gang. Det varte helt til 1950.

Jan Vidar orienterte litt om den økonomiske situasjonen til laget, om Re-minne som blir kjørt ut før jul og om neste møte på Bygdetunet Brår 4.desember, før han takket for frammøtet og ønsket vel hjem.
Praten gikk livlig i kaffepausen, og mange brukte lang tid på praten etter møtet. En vellykket kveld!

Referat fra oktobermøtet

Mandag 16.oktober 2023 var 36 personer samlet på Re helsehus for å høre Vidar Ullenrød fortelle og vise bilder om «Kunstnerbyen Holmestrand».

Mange kjente malere og forfattere er født i Holmestrand, eller har oppholdt seg her i kortere eller lengre perioder. Det var fire årsaker til at kunstnere søkte byen.
1. Den dramatiske naturen, fjorden og fjellet.
2. Hotell Societeten som ble regnet som et badehotell.
3. Badet som lå i tilknytning til hotellet.
4. Jernbanen som kom i 1881.

Jeg nevner bare noen få av alle personene Ullenrød fortalte om.
 De fleste tenker på søstrene Backer i forbindelse med byen. Harriet Backer er regnet som Norges største kvinnelige maler. Hun er aktuell med en utstilling av bilder på Nasjonalmuseet i disse dager. Søsteren Agathe Backer Grøndal var komponist, pianist og sanger. Familien flyttet fra Holmestrand da Harriet var konfirmert. Backergården står fremdeles.

Maleren I.C Dahl har et kjent bilde med motiv fra Holmestrandsfjorden. Det henger nå på et museum i Berlin.
 Maleren Morten Muller (1829-1911) flyttet fra byen da han var 11 år. Han ble professor i Dusseldorf.
Otto Johansen (1886-1934) ble født i Trondheim, men flyttet tidlig til Langøya. Han var maler, ikke av de store, men reiste mye rundt i verden og ble kjent med mange av de store ute i verden. Han rådet rederne når de skulle kjøpe kunst som de donerte til Nasjonalgalleriet.

Litteraturen kan også skilte med navn fra Holmestrand.
Olav Duun (1876-1939) bodde oppe på fjellet i mange år. Huset hans er nå kunstnerbolig.
Nils Kjær (1870-1924) som bl.a. skrev skuespillet «Det lykkelige valg», ble født i byen, men flyttet da han var 12 år.
Nordahl Grieg, Hermann Wildenvey, Svein Elvestad og Max Mauser trivdes alle på Hotell Societeten og kom stadig tilbake hit. Herman Wildenvey feiret sin 25- årsdag på hotellet som var byens storstue.

Billedhogger Christopher Borch (1817-1896) er gravlagt i Holmestrand. Han utformet «Løvene foran Stortinget». To straffanger utførte steinhoggingen av løvene under veiledning av Borch, som underviste straffanger på Akershus.  

Ullenrød fortalte levende og interessant om mange, mange kunstnere med tilknytning til Holmestrand. Bildene han viste, var viktige i framstillingen hans.  Han kunne stå inne for tittelen på foredraget sitt
«Kunstnerbyen Holmestrand».

Referat fra tur på Jerpetjønn

Søndag 17.september arrangerte Ramnes historielag rusletur på Jerpetjønn. Været var strålende, og ca. 30 personer møtte fram. Kåre Holtung som hadde ansvar for dagen, ønsket velkommen og delte ut et kart over turområdet med påtegnede poster og navn.

Skolen som sto ferdig i 1909, ble lagt ned da sentralskolen på Ramnes sto ferdig i 1965.  Da ble eiendommen overtatt for kr 1,-. Jerpetjønn Vel framsto, og Jerpetjønn sanitetsforening har vært aktive i drift av grendas storstue.

Butikken som Fridtjof Bugge Hansen startet på gården vestre Jerpetjønn og senere flyttet ned til Fossanveien, ble lagt ned ca. 1984.

Andre Bakke overtok jorda til flere gårder i 2016. Han benevnes nå som «Bonden på Jerpetjønn».

Smia til Anders Skjeggerød er ikke i drift som smie lenger.

På tross av nedleggelser er det trivsel i grenda. Unge driftige mennesker har bygd seg hus
og samholdet er godt! Geolog Rolf Sørensen fortalte at det har bodd folk i området siden før bronsealder.

Turen var hyggelig og interessant.